Endelig i mål - med vektfasit

Etter drøyt 2500 kilometer på sykkelsetet er altså den lange turen endelig over.
Lars Rekaa og hans nydelige kone var de eneste som møtte opp og tok imot unge Foss og lovende Alstad da de rullet ned til Lindesnes Fyr.
Men det satte ingen demper på stemninga, herr Rekaa sto nemlig klar med en koffert Corona og tok godt imot oss!

Det tok altså 23 dager fra vi startet på Nordkapp-platået til vi ankom Lindesnes.
Av de 23 nettene tilbrakte vi hele 10 av dem hos venner, bekjente eller venner og familie av bekjente! Det er ganske så imponerende. Takk til alle som har hjulpet oss med overnatting på ferden fra by til by, fjell til fjell og tettsted til tettsted.
Seks netter ble tilbragt i telt, tre netter lå vi på et betalt overnattingssted, to netter ble tilbragt hjemme hos foreldre i Trondheim, mens én natt lå vi hos ukjente. Den siste natten ble en våkennatt der vi sov litt på en benk på båten og litt på Thon hotell (gratis i fire timer).

Det har vært en lang, men også meget flott tur vi har vært igjennom.
Vi startet på Nordkapp med relativt fint vær, men temperaturer mellom 5 og 8 grader.

Turen over Sennalandet mot Alta var tung og førte til kneproblemer. Verst gikk det ut over lovende Alstad som fikk betennelese i sitt høyre kne. Vi kom oss likevel over Kvænangsfjellet, men da sa kneet virkelig i fra. Det førte til at vi måtte ta en hviledag på Storslett hos Tor Martin og Britt!

Den første dagen etter hviledagen opplevde vi Nord-Troms på sitt aller verste. Kalenderen viste slutten av mai, men vi ble møtt med sterk vind, storm i kastene. Sludd, hagl, snø og regn! Over Sørkjosfjellet dalte det snø som la seg på veien. Da var det ikke veldig moro å være hobbysyklist med vonde knær, og veldig langt hjemmefra.

Men det gikk så meget bedre. Etter litt behandling, smertestillende, betennelsesdempende tabletter og kremer - samt oppklipte ullsokker over knærne - fungerte knærne bra nok til å sykle videre.

Det ble dessverre en kort tur innom Lofoten. Dette fordi Bodø/Glimt og Rosenborg skulle møtes i Bodø - her ble turens andre hviledag brukt opp - nettopp på grunn av kampen.

Ferden langs Helgelandskysten ble fin. Kanskje rutas flotteste med tanke på natur og omgivelser. Vinden var med oss også store deler av denne ruta!

Så var det endelig tilbake til Trøndelag. Etter et flott opphold på Sparbu, sør for Steinkjer, ble siste hviledag brukt hjemme på Byneset og Leinstrand - hvor vi ble tatt godt imot av familien!

Denne pausen gjorde godt. Turen fra Trondheim til Lindesnes tok ganske nøyaktig en uke. Ruta ble lagt gjennom Gudbrandsdalen over Dovrefjell. To moskus ble også observert på ferden over Dovre.

Finvær har vi virkelig ikke vært bortskjemte med. Kun de tre siste dagene har vi hatt finvær med temperaturer over 20 grader og sol hele dagen. Vi har sett gløtt av sol tidligere også, men i svært varierende grad, og med temperaturer under 15 grader.

Vi har begge forbrent mange kalorier på turen. Maten vi har fått i oss har vel neppe vært den beste. Det har gått med en del penger på ulike hurtigrestaurant-kjeder ? spesielt på Sør- og Østlandet. Likevel har vi begge gått ned i vekt ? turens tjukkeste har nok gått ned mest.

 

Før vi avslører fasiten, tillater vi oss å oppsummere de ulike tipsene: (Unge Foss først/lovende Alstad bak)

Morten Arnstad: 73,5/76

Oscar Halsen: 73/75

Helene Lauglo Endsjø: 69/72

Marthe Eek: 67/73

Lars Esten: 74,6/77,4

Sandra Alstad: 72/76

Ragnhild Foss: 71,3/75,6

Åsmund Kviseth: 72,1/76,2

Eli Kviseth: 71/76

Nils Ove Støbakk: 77/82

Lise: 67,3/73,4

Berit Alstad: 70/73

Jørgen Høyem: 75/80

Stian Grythaugen: 65,2/73,8

Jon Wiik: 72,2/76,7

Hanne Ofstad Hagen: 68/70

Margrete og Bjørn Gulbrandsen: 70,4/73,6

 

Vi veide altså henholdsvis 75 og 80 kg før turen

 

*Virveltrommer*

 

Det korrekte er at vi begge veier 73 kg! 

Altså hadde ingen helt riktig, men Oscar var vel nærmest med sitt tips på 73 og 75.

Lovende Alstad har altså gått ned 7 kilogram på tre uker, mens unge Foss gikk ned to.

Det må vel sies at unge Foss hadde mindre å ta av enn lovende Alstad.

 

Takker igjen for alle som har fulgt med oss på tur fra nord til sør.

 

Jo, og en ting til:

Hvorfor ta fly når man kan sykle?

 

Mvh unge Foss og lovende Alstad!