Ferdig med Finnmark

Kommentarer: 10  |   Publisert: tirsdag, 26. mai 2009
DSC03566 Endelig har vi krysset den første fylkesgrensa. 335 kilometer er tilbakelagt i Finnmark, og vi har tatt fatt på Troms.

Men det har tatt på. Det merkes på kroppen akkurat nå. Nakken er småstiv, ryggen likeså, rumpa er utrolig vond, lårene er støle som aldri før og knærne verker. Lovende Alstad sliter mest med knærne i øyeblikket. Det kjennes ut som noen har spikret fast en spiker på oversiden av kneet. Vi har opprettet kontakt med rittlege, Helge Pedersen (må ikke forveksles med vår kjære fiskeriminister). Han beroliget oss med at det er en ganske naturlig reaksjon å få vonde knær når man sykler uten særlig trening og uten varm beskyttelse i temperaturer mellom 5-10 grader. Det er nok muskulært og ikke noe alvorlig, som for eksempel menisk-trøbbel. Ikke har vi vært flinke til å tøye ut heller. Men vi skal skjerpe oss, Helge!

Vi har, utrolig nok, vært heldig med nedbøren så langt. Det har vært litt yr i lufta flere steder, men vi har unngått de store regnmengdene. Vår største fiende er egentlig vinden. Det trekker jevnt imot stort sett hele veien. Når vi tråkker på, og speedometeret ikke viser mer enn 15-16-17 km/t i slak nedoverbakke, så er det ikke veldig stas å sitte og sykle, egentlig. Kilometerne går tregt da, ja.

-   Meningsløst, ropte unge Foss mens han forsøkte å henge på i ly av lovende Alstad langs den alt for lange Langfjorden inn mot Troms-grensa.

Han er nok inne på noe.

Ifølge værvarselet er det meldt regn og temperaturer rundt 4-8 grader gjennom hele Troms fylke de neste dagene. Tror vi har en tøff tid i vente..

Akkurat nå har vi hatt en stopp i Burfjord. Her har vi inntatt et bedre måltid på Kafe E6 på Statoil-stasjonen.

Kveldsøkta har vi tenkt å bruke til å bestige Kvænangfjellet. Vi skal fra 1 moh til 402 moh på kun kort tid. Det blir tungt..

Vi tar forresten imot overnattingstilbud og kroppspleie fortløpende!

Nå skal vi smøre inn baken med Spenol og tråkke i vei. På gjensyn!

Fortsett å kommentér. Det er et absolutt høydepunkt i hverdagen vår.

Mvh Spenol-gutta, Vegard og Terje!