Fra Nordkapp til Paradise Hotell

Som sagt fikset purseren på Hurtigruta, Anne Lise, gratis guidet busstur fra Honningsvåg til Nordkapp for oss. En fin busstur med en veldig god guide.  Vel framme på Norges nest nordligste punkt (Knivskjellodden er noen meter lenger nord, ligger 100 meter øst for Nordkapp-platået), brukte vi noen timer til å ta bilder og gjøre unna de siste forberedelsene før sykkelturen.  Vi må vel nevne at det egentlig koster noen hundrelapper bare å komme inn på selve Nordkapp-platået, men for blide syklister er det gratis...

En av de ansatte der oppe, Varpu fra Finland, var hyggelig nok til å låne bort dataen sin slik at vi fikk lagt ut den første bloggen. Dette var egentlig ikke lov, men det er utrolig så hyggelig folk er bare vi sjarmerer litt og forteller at vi skal sykle hele landet på langs.

Klokken 15:00 satte vi oss endelig på sykkelsetet, retning Lindesnes. Tre mil lenger sør, etter et landskap med masse berg, fjell, stein og rein, ankom vi Honningsvåg. Først syklet vi forbi bystranda her oppe. Lokalbefolkningen kaller den Copacabana. En liten, søt sandstrand med vanntemperatur på rundt 6 grader - midt på sommeren! Brr...

Like etter stoppet vi og kjøpte gass på Shell-stasjonen som ligger nøyaktig på den 71. breddegrad. Lovende Alstad klarte selvsagt å glemme igjen drikkeflaska si på stasjonen, men igjen hadde vi vært sjarmerende turister, så etter et par-tre kilometer kom den ene av de to Shell-ansatte kjørende i sin rånerbil og lurte på om vi ikke savnet noe. Drikkeflaska var reddet!

212 meter under havet

Etter noen nye kilometer kom vi til Nordkapp-tunnelen. 212 meter under havet. Dette ble en utfordring. Med 9 prosent stigning fra bunn og opp (nesten fire kilometers stigning) ble dette noen svært tunge kilometer - turens tyngste så langt.

Ferden videre gikk i relativt lett terreng. Målet var Repvåg, et lite rorbu-sted nesten ni mil sør for Nordkapp, der kom vi fram litt før klokken ni. Slo opp telt på en stengt campingplass og fyrte opp primusen. Nei, vent. Fyrstikker!! Det hadde vi selvsagt glemt. Kveldsregnet hadde ankommet Repvåg omtrent samtidig som oss. Det fristet lite å løpe til naboen og tigge om fyrstikker, men unge Foss trosset regnet og løp avgårde. Han kom tilbake med en full fyrstikkeske og en 3-liters dunk med vann. Hyggelig nabofrue.  Middagen var reddet. Vi koket oss tre spagetti bolognaise-retter fra Cirdan (Mountain House) før vi tok en velfortjent hvil.

Søndag morgen våknet to såre og slitne kropper klokken halv ni. Den ene mer støl enn den andre. Det verket i både knær, rygg og ikke minst rumpe. Heldigvis skinte sola og temperaturen var nær 10 grader.  Vi syklet langs fjorden sørover mot Olderfjord. Der tok vi oss en lunsj på Russenes Kro.

"Paradise hotell" i Skaidi

Herfra skiltes vi fra sjøen for første gang. Vi tok av mot Alta over fjellet mot Skaidi. 240 høydemeter ble tilbakelagt gjennom Porsanger kommune til Kvalsund kommune, og etter hvert Skaidi - hvor vi valgte å slå leir (72 kilometer sør for Repvåg).

Egentlig hadde vi som mål å sykle litt lenger, men det er langt mellom tettstedene her oppe, så neste urbane strøk var Alta - nye 85 kilometer lenger sør. Derfor ble det Skaidi på oss, selv om klokka bare var rundt 15:00.

Vi observerte et hotell oppe på en ås og syklet dit for å høre om muligheten til å se fotball der. Selvsagt møtte vi på en sykt hyggelig hotellsjef (kvinne) som var mektig imponert over oppdraget vårt. Derfor tilbød hun oss å få overnatte der til 300 kroner per pers! Inkludert frokost! Dette skulle vise seg å være Finnmarks svar på Paradise Hotell! Stort soverom med pent bad og stor balkong! Men det stopper ikke der. Dette er et fjellhotell av høy standard. Hotellsjefen kunne nemlig by på badstue og to svømmebasseng. Et ute og et inne. Med bobler, selvsagt!  

Vi jekket et par pils og tok oss en dukkert i det 35 grader varme utebassenget. En gedigen opptur for to slitne trønderrumper.  

Etterpå ble det en lekker buffet til kun 100 kroner hver (halv pris her også). Biffgryte med blomkålstuing, kyllinglår, kongekrabbe, kreps, sjokoladepudding og diverse andre matretter som hører hjemme på et velfylt koldtbord. Vi fikk fylt opp vommene J. Og til Helgemo, som stilte spørsmål rundt Alstads 80 kilogram; Nei, det er ikke stinn av muskler! Hehe..

Alstad aka Boasson Hagen

Akkurat nå sitter vi og slapper av foran flatskjermen på rommet, og hører på Alsaker/Semb kommentere Rosenborg-Viking. Det er virkelig ikke så ille å være en hobbysyklist, som egentlig ikke er så glad i verken å sykle eller sove i telt (lovende Alstad), akkurat nå...

I morgen planlegger vi å sykle over Sennalandet til Alta. Et kupert terreng med mye vind, har vi blitt fortalt.  Vi har tenkt å slå camp ved Talvik - litt etter Alta by.

Foreløpig går alt veldig fint. Vi er ikke akkurat vant med å sykle slike avstander, så vi kjenner det på kroppen, men likevel går det bra. Været har også vært på vår side. Det sto "fare for kastevind 0,2-73 kilometer" på et skilt vi passerte, men vinden har forholdt seg rolig. Vi har fått en viss trekk i alle retninger, men ingen sterk vind å snakke om. Ellers kan vi bekrefte at all vind som ikke kommer bakfra blir som motvind...

Lovende Alstad setter stort sett tempoet og unge Foss prøver det han er god for å henge seg på, men slipper hjulet stort sett alltid når det kommer en liten stigning. Alstad gjør som Boasson Hagen og rykker i fra i front! Melkesyra setter seg raskt i beina på mannen fra Leinstrand, unge Foss.

Ellers er temperaturen her oppe mellom 5-13 grader. Småkaldt, men samtidig helt greit.

Merida-sykkelen er god og Sportsbuas bekledning likeså. Den vindtette regnjakken fra Smartprofil har berget oss gjennom mange kilometer.

Takk for alle kommentarer på nettsiden vår. Det er utrolig motiverende for oss å se at dere gidder å slenge inn en hilsen i ny og ne. Likte spesielt brødrene Dretviks kommentarer!

Vi legger ut bilder fra det lille kompaktkameraet i dag. Kortleseren på datamaskina her klarer ikke å lese kortet til Canon-kameraet til Foss. Der har vi selvsagt de fleste og flotteste bildene.

På gjensyn litt lenger sør i landet. Neste gang vi blogger er vi nok i Troms fylke. Da er det ikke lange biten igjen?

Et lite tips er forresten å gå på menyen "Følg oss underveis". Der oppdaterer vi jevnlig hvor vi befinner oss med en kort kommentar.

Mvh Vegard og Terje.