Kun sjarmøretappen igjen

Kommentarer: 29  |   Publisert: mandag, 15. juni 2009
Avslapping ved Randesfjorden To skjeggete mannfolk(!) har komme seg til Grimstad og er straks klar for sjarmøretappen til Lindesnes fyr. Mandag 15. Juni blir dagen Norge er tilbakelagt på sykkel.

Så er endelig dagen kommet. De to kompisene som nesten ikke har syklet før, har kommet seg fra Nordkapp til Grimstad.

De to siste etappene har vært flotte. Endelig har sola tittet fram og gitt oss en rødlig farge og litt skikkelig sykkelskille.

Ferden fra Brufoss over Siljan til Stathelle, rett ved Langesund, ble en kort, men flott etappe. Det var en hard stigning fra Steinsholt mot Siljan, men for to fjellaper som unge Foss og lovende Alstad har blitt, var ikke det noe problem.

Hjemme hos Fuglsets

Vi stoppet og tok en pizza i Skien, før Marie og Ingvild møtte oss på tur mot Porsgrunn. Der fikk vi servert is og frukt hos Ingvild før ferden gikk videre mot Stathelle over Breviksbrua mot Langesund. Grenlandsområdet er faktisk ganske så flott, spesielt når sola slikker på byene og vannet smyger seg fra by til by, rolig og glinsende. Båtlivet var det heller ingenting å si på.

Vel framme på Stahelle ble vi møtt av Terje og Sylvi Fuglset - foreldrene til en kollega av lovende Alstad.

Familien Fuglsets tok godt imot oss på Skotfoss

Der fikk vi tatt oss en god dusj før vi fikk servert koteletter med poteter, salat og saus på terrassen.

Etter maten var det fotballkamp. Denne gang vant Rosenborg lett 3-0 mot Strømsgodset, til Maries store forargelse og vår glede.

Sørlandet neste

Tidlig neste morgen satte vi oss på syklene mot Sørlandet. Om forrige etappe var kort, ble denne ganske lang.

Vi bestemte oss for å sykle minst mulig på E18, og tok dermed kystveien mellom sørlandsbyene. Denne veien var selvsagt veldig lite trafikkert, men å kalle det en kystvei må være en overdrivelse. Veien gikk egentlig mest oppi skogen, og sjøen så vi kun de gangene vi kom fram til tettstedene/byene.

Vi stoppet først i Kragerø. Tok oss en is og vandret rundt i trange gater og nede ved båthavna. Et søtt lite sted. Derfra syklet vi videre mot Risør. Vi skulle ta en 10 minutters båttur fra Øysang til byen, men denne viste seg ikke å gå på søndager. Dette visste vi ikke før vi kom dit.

Det sto et nummer til en taxibåt ved siden av. Vi ringte, men vedkommende hadde lagt inn årene grunnet sykdom. (Endelig passet uttrykket fullt ut!)

Hva skulle vi gjøre? Det var tre mil rundt bukta..

Vi bestemte oss for å prøve å ringe på til nabohuset. Nervene sto i høyspenn, men vi ringte på. Først en gang. Ingen åpnet, så en gang til og en spretten, søt jente åpnet døren. Hun smilte. Det var tydelig at hun skjønte hva vi ville.

Tidenes båttur med Regine.

Hun var ikke vond å be. Fem minutter etter satt vi i den vesle jolla, med syklende på vei over fjorden mot Risør. Regine, unge Foss og lovende Alstad. Herlig!

Vi ble satt av midt i sentrum og tok oss en god lunsj på Brygga.

Videre gikk ferden mot Grimstad via Tvedestrand og Arendal. Det ble en is på begge disse stedene også! Sola skinte på oss hele denne dagen også. Endelig litt finvær.

Vi ankom Grimstad, 140 kilometer etter starten, klokken 20.30. Der sto Ege klar med seng, en varm dusj, rene håndklær og et smil om munnen. Ege er farmora til lovende Alstads to søskenbarn.

Unge Foss forsyner seg med jordbær

Vi fikk servert en treretters middag. Først en god kjøttsuppe, deretter fårikål (med ny kål ? forstå det den som vil) og jordbær og fløte til dessert. En koffert med Corona hadde hun også kjøpt inn. Det ble en flott kveld!

Nå venter vårt siste felles måltid før målgangen på Lindesnes fyr. Det har vært en strabasiøs tur, men det får vi vel skrive litt mer om etter målgang!

Takker igjen for alle som har fulgt oss på turen nedover. Det har vært gøy å logge seg på nett og lese alle kommentarene.

I kveld har vi tenkt å veie oss begge to. Før vi spiser middagen, rett etter målgang på Lindesnes. La oss ta en aldri så liten tippekonkurranse, uten premier:

Vegard veide 75 kilo før turen startet, hvor mye tror dere han har gått ned? Og hva med Terje? Han veide tett opp mot 80 kilo før turen startet.

Håper på mange gode svar.

Mvh Vegard og Terje, som straks er i mål.