På plass i Gudbrandsdalen

Det har vært to relativt forskjellige etapper vi har unnagjort etter oppholdet på hjemlige trakter. Mandag syklet vi fra våre respektive hjem til Oppdal. En streking på 11,5 mil. Oppdal ligger på omtrent 600 meters høyde så vi hadde en jevn stigning hele veien, men vinden spilte på lag med oss så vi cruiset egentlig fram til målet denne dagen.

Vi tok pauser både på Støren, Soknedal og Berkåk. Rett og slett for å bruke litt tid. Unge Foss og lovende Alstad var virkelig i siget denne dagen etter hviledagen på søndag.

Vårt første bad

Etter at pizzaen på Marino bar og pizzeria på Berkåk var spist opp, tok vi fatt på de siste milene inn til Oppdal. Da begynte selvsagt regnet å slå inn. Den meget behagelige dagen ble raskt noe mer utrivelig. Vinden fikk vi mer imot også. På vei mot Oppdal hang det utrolig mange reklameplakater langs veien, om et innbydende badeanlegg i kulturhuset. Ettersom vi, av naturlige årsaker som regn, vind og temperaturer på rundt 5-10 grader stort sett under hele turen, ikke har fått til å bade noe på turen ennå, bestemte vi oss for å ta en dukkert. Vi ankom Oppdal fem kvarter før stengetid i badeanlegget. Slengte på oss shortsene og nøt tilværelsen i velværebassenget, boblebassenget og en liten tur i badstua. Utenfor kunne vi se at regnet høljet ned. Vi berget unna det verste uværet med ti minutter.

Etter badet dro vi til familien Dahle. Lovende Alstads kjære lillebror har nemlig ordnet seg kjæreste (Renate) fra Oppdal, og familien hennes ville gjerne ta imot to slitne, men sjarmerende syklister.

Renates mor, Line, og lillesøster, Jeanette, sto klar med maten d vi ankom den flotte leiligheten. Det luktet godt. Kyllingfilet med ris, bearnaise saus og salat sto på menyen. Fantastisk.

Møtte en slektning

Morgenen etter var det duket for et møte med en journalist fra Oppdalingen. Vi stilte villig opp og snakket løst og fast om hvorfor vi drev og syklet så langt.

Midt under intervjuet skjedde det noe overraskende. En bil stoppet på parkeringsplassen og en meget ivrig, men flott dame kom løpende bort til oss. Hun håndhilste på oss begge og sa hun het Gudrun Foss, og at hun ivrig hadde fulgt med på bloggen vår siden starten på Nordkapp for 16 dager siden. Selv om landet vårt er fryktelig langt i utstrekning, er det ganske så lite på de fleste andre områder. Fru Foss jobber nemlig på Sintef sammen med lovende Alstads mor, og er slektning med familien Foss.

Hun var på vei til Hjerkinn og visste at vi var i oppdalsområdet så hun kikket etter oss, og ble ganske så oppspilt da hun faktisk fikk øye på oss. Vi fikk servert boller med daimkuler. Det ble en flott start på en slitsom etappe.

Moskus over Dovre

Etter intervjuet startet blodslitet langs Drivdalen opp mot Dovrefjell. Været var absolutt ikke på vår side, og temperaturmåleren var helt nede på tre grader på det verste. Sludd, hagl og kraftig regn hadde vi også. Vi gjennomgikk egentlig alle fire årstider opp til flere ganger denne dagen. Fra 3-5 grader sludd og hagl, til sol fra lettskyet himmel og 12-15 grader.

På tur over Dovre fikk vi i det minste sett moskus. Like ved Kongsvoll sto det nemlig to moskuser på den andre siden av jernbanen. Et mektig syn. Ganske fantastisk.

Turens første punktering

Gjennombløte og kalde ankom vi Dombås rundt klokken 15.30. Der ble det en lang pause før vi satte oss på sykkelen videre mot Otta.

Denne strekningen gikk meget lett. Vi rullet nærmest hele veien inn til denne vesle byen i Gudbrandsdalen, men ikke helt uten dramatikk. Nesten to mil før målgang, i en av de mange nedoverbakkene, ble det nemlig en punktering. Turens første. Lovende Alstad var den uheldige. En rusten spiker var synderen.

Ingen av oss har reparert en punktering før, så vi var egentlig litt spente på hvordan dette ville gå, men en liten halvtime senere hadde vi demontert bakhjulet, tatt ut spikeren og slangen. Satt i ny slange, pumpet opp dekket og montert på hjulet igjen.

Unge Foss syklet som gal de siste milene. Han ville rekke ølsalget. Det klarte vi. Klokken 19.57 parkerte vi syklene utenfor Kiwi.

Derfra syklet vi et par kilometer mot Stryn og Lom, til vi kom til Dahle. Erik Sandum, en kamerat av Jon Ragnar Viggen, som unge Foss var på seiltur i Karibien med, er nemlig fra Otta. Disse gutta driver for øvrig Nordic Experience som har spesialisert seg på opplevelser i Norge. Foreldrene til unge Sandum ville mer enn gjerne ha besøk av to, etter hvert, meget spreke mosjonerende syklister. Vi ble tatt godt imot og fikk servert Otta-taco, pils og cider etter en varm og god dusj.

Det er utrolig hvor mange hyggelige nye bekjentskaper vi treffer på denne turen!

Ruta videre

Ferden videre går til Lillehammer. Det er flere her som lurer på hvordan ruta ser ut videre. Det ser ut som det blir som følger: Hønefoss-området (ingen overnatting til nå) på torsdag, Notodden-området (ingen overnatting til nå) på fredag, Langesund på lørdag, Grimstad/Arendal på søndag (ingen overnatting), og målgang på Lindesnes fyr mandag ettermiddag/kveld (møt opp!).

Beklager herr Wiik, men det blir nok ikke Romerike på oss. Selv om lovende Alstad har meget lyst!

Er det ellers noen som vil huse oss i nærheten av stedene som er nevnt, så er det bare å si fra. Det hadde det vært toppers! (send sms 93885070)

Mvh syklende unge Foss og lovende Alstad!