Snø og dårlig vær og knær

Først vil vi takke for alle gode tips omkring trøblete knær. Vi måtte bli en dag ekstra hos Britt og Tor Martin på Storslett grunnet kneet til lovende Alstad. Vi forsøkte å legge i vei, men smertene ble for store så vi måtte bare snu.

Tilbake på Storslett oppsøkte vi lege, hun ga startnekt til lovende Alstad, og skrev ut resept på Voltaren. På ettermiddagen var lovende Alstad innom kiropraktor Bjarne. Han forsøkte å løsne litt opp i kneet, og dro og tøyde i noen sener. Det resulterte i et gigantisk opphovnet kne på kvelden. Kneet fikk vi iset ned, samtidig som vi så at Barcelona hadde små problemer med å feie Manchester United av banen i mesterligafinalen.

Torsdag morgen kjentes kneet atskillig bedre ut. Vi bestemte oss, til tross for at det var 2 grader på Storslett og nordvestvinden var kraftig, for å prøve å komme oss avgårde. Det greide vi!

Men det ble en tøff etappe. Vi smøyg oss mot Sørkjosen i motvinden. Det var så kraftig vind at syklene nærmest steilet. Unge Foss ble tidlig kastet ned i veigrøfta, men berget seg uten fall. Etter drøyt fem kilometer startet stigningen over Sørkjosfjellet. Opp dette fjellet begynte det selvsagt å hagle, sludde og regne om hverandre. Gradestokken på sykkelcomputeren viste -1 grad, hvor kaldt det var i effektive grader, tørr vi ikke tenke på en gang.

Etter å ha nådd toppen, tenkte vi å trille ned på den andre siden og stoppe på neste kro eller bensinstasjon.. Det var lettere tenkt enn gjort. Det er langt mellom godbitene her oppe. På turen ned pisket haglet oss i ansiktet og vinden suste imot. Det var både ekkelt og litt småskummelt i grunn. Vi greide knapt å holde øynene oppe.

Vel nede måtte v sykle nye tre mil før vi endelig kom til et fergeleie ved Rotsund. Der hadde de en bitteliten varmestue. Vi satte oss neden liten halvtime og fikk igjen noe av varmen. Hendene var iskalde!

De siste to milene til Olderdalen gikk forholdsvis lett, og vi rakk ferga over til Lyngseidet med god margin.

Kneet til lovende Alstad var nå såpass vondt at vi bestemte oss for å ta en overnatting her, men det var flere som hadde tenkt den tanken. På Lyngen gjestegård møtte vi nemlig på hele 71 grader Nord-crewet. Tom Stiansen kom høflig bort til oss og vi slo av en kort, men hyggelig prat. De hadde booket hele gården så vi måtte pent finne oss et annet sted.

Vi endte opp på Stigen vertshus. Her har vi slappet av og kneet til lovende Alstad er igjen klar for en kort, men tung etappe. Målet er 7-8 mil før vi slår opp teltet i regnet et sted sør for Nordkjosbotn.

Det er egentlig utrolig bittert dette med kneet. Resten av kroppen og hodet vil sykle lengre, uansett vær og vind, men kneet sier stopp på rundt 5 mil daglig. Lovende Alstad er for sta til å gi opp ennå!

Unge Foss er, forståelig nok, ganske så utålmodig til å komme seg videre. Målet vårt har hele tiden vært å komme oss til Bodø innen mandag 1. Juni. Da er det nemlig Glimt-RBK. Og Glimt-spiller Karl Morten Eek, som forøvrig scoret i sin første kamp fra start i Glimt-trøya mot Mjølner Narvik i cupen i går, har fikset både overnatting og kampbilletter til oss.

Takker igjen for responsen på sida vår! Dette holder oss i gang.

Mvh Vegard og Terje.