Vafler på Storslett

Kommentarer: 20  |   Publisert: onsdag, 27. mai 2009
IMG_1594 Ikke før var forrige blogg publisert så tikket det inn en sms fra Ida Aanes om at hennes mor gjerne tok imot oss, bare vi kom oss til Storslett i Nordreisa. Det takket vi selvsagt ja til.

Turen fra Talvik i Finnmark, langs Langfjorden, til Burfjord var utrolig lang og kjedelig. Vinden var imot oss og terrenget var ganske så kjedelig. I tillegg var det kaldt og regnfullt. I Burfjord inntok vi et bedre måltid før vi satte oss på sykkelen videre sørover. Første fjellovergang, fra Burfjord til Badderen, var på 268 høydemeter, mens den største utfordringen fortsatt lå og ventet på oss.

Været klarnet forøvrig opp og trekken var nærmest helt død. Det var rett og slett en fantastisk kveldsøkt. Vi kom oss over Kvænangsfjellet (402moh) på fin måte. På tur oppover fjellsida passerte vi 100 kilometer på sykkelen denne dagen. Ganske så bra.

På toppen av Kvænangen tikket det inn en tekstmelding fra Britt, mor til Ida, hun fortalte at det bare var å komme seg til Statoil på Storslett så skulle hun guide oss til heimen.

På Statoil kom en sprek mann ved navn Tor Martin bort til oss, han guidet oss trygt gjennom Storslett sentrum og til nattens leir. Inne i gangen kunne vi kjenne lukten av stekte pølser og vafler!

Vi fikk oss en god og varm dusj, spiste vafler og pølser, og delte en halvliter pils. Vasket klærne har vi også fått gjort. Så nå lukter vi virkelig vidunderlig igjen!

Kneet til lovende Alstad blir ikke bedre, men naboen til Britt og Tor Martin er fysioterapeut så Unni, som hun heter, tok turen til nabohuset og testet knærne. Hun kunne konstatere at knærne var meget overbelastet og la inn forbud mot alt for lange etapper de neste dagene. Dette må vi nesten ta til etterretning, selv om hodene våre vil mer enn det kroppen kanskje tåler. Likevel skal vi forsøke å nå Nordkjosbotn i kveld, og forhåpentligvis se mesterligafinalen der et sted.

Nå skal vi på apoteket å kjøpe en salve som lindrer betennelse i kneet så hopper vi på sykkelen.

Vi ønsker å sende en varm takk til Tor Martin og Britt som tok imot to slitne trøndere sent tirsdag kveld, og selvsagt også til Ida, som studerer i Trondheim, som lånte bort sin kjære mamma til oss!

 

Takker igjen for responsen på sida vår. Det er utrolig morsomt at så mange slenger inn en hilsen til oss.

Og til litj-vegar: Du ser vel på kartet at vi beveger oss i riktig retning, selv om vi rekker å legge ut både blogger og bilder... Effektivitet, kalles det!

 

Mvh syklende Terje og Vegard.